Sivert Gabrielsøn Akeleye (ca 1585 - ca 1659)

Født omkring 1585. Død omkring 1659.

Gift med Else Galle ( - )

Gift med Øllegaard Gerlofsdatter Nettelhorst ( - )

Barn:

• Gabriel Sivertsøn Akeleye ( - )
• Øllegaard Sivertsdatter Akeleye ( - )

Gift med Anne Bilt ( - ).

Biografi

Sivert er nevnt som lensherre på Verne kloster i Rygge fra 1618 til 1659. Sivert er nevnt som besitter av Verne Kloster og Kambo.

Se også Verne kloster og Kambo.

Referanser

I Rygge bygdebok er han omtalt som følger:

I 1617 ble så lenet overdratt til Sigvard Gabrielssøn Akeleie og gitt over til ham av von Grebens enke, fru Jutte Gyldenstjerne i 1618. Dermed gjør den viktigste av alle de mange lensherrer i Værne kloster len sin entré.
Sigvard Gabrielssøn Akeleie var av en fynsk adelsslekt. Han tjente i orlogsflåten og var allerede som ganske ung skipshøvedsmann under Kalmarkrigen i 1611. Snart ble han knyttet til Norge da han giftet seg med en datter av Tønne Galle på Nygård ved Fredrikstad. Hun var enke etter en tysk adelsmann. Fru Else eide den verdifulle gården Nygård, som kongen gjerne ville ha. 25. august 1617 ble det da sluttet avtale mellom kongen på den ene side og Else Galle og hennes mann Sigvard Gabrielssøn Akeleie på den annen side om at kongen skulle få Nygårdsgodset, bl.a. med ferjestedet over til Fredrikstad, mot at fru Else og herr Sigvard skulle bli forlenet for livstid med Værne kloster len (med Ingedal og Skjeberg - og underforstått Rygge samt Våler hovedsogn) dessuten Nygårdgodset mot 300 daler årlig avgift av den visse rente og 4/5 av det uvisse, foruten all toll, sise og vrak. Som alltid før fulgte inntekter av selve gårdsbruket på klosteret med lenet avgiftsfritt mot vedlikehold. Derimot skulle kongen ha hele overskuddet av driften på Nygård.
Sigvard Gabrielssøn slo seg visstnok foreløbig ikke ned i sitt len. Han tjente foresten til sjøs helt til 1647. I 1631 kjøpte han Kambo, og her har han sannsynligvis ofte holdt til. Enda en tilknytning til distriktet fikk han i 1633, da han ble toller og sisemester på Moss. En får inntrykk av at dansk-norske flåte-enheter stadig opptrådte i Sigvard Gabrielssøn's len, og han hadde ofte spesialoppdrag innenfor flåten. Hele ordningen med Sigvard Gabrielssøn Akeleie som lensherre her, hans besittelse, hans embeder, hans spesialoppdrag, er eksempler på den bevisste effektivisering av administrasjonen som nå gikk for seg. Og han virker da også som en dyktig representant for kongemakten.
Etter hustruens død i 1636 - da skiftet forresten ble holdt på Værne kloster - fortsatte han å sitte med lenet - også Nygård. Han giftet seg enda to ganger, begge ganger inn i ledende adelsslekter i Østfold, først med en datter av Gerlof Nettelhorst og etter hennes død i 1647 med Anne Bildt, datter av Otte Bildt til Nes utenfor Fredrikstad.
Sigvard Gabrielssøn Akeleie levde i en urolig periode - det var 30-årskrigens tid ute i Europa med dens utløpere i Norden; Sverige marsjerer frem og blir stormakt; Norge beklippes. Brømsebrofreden 1645 er et hardt slag for den gamle Christian IV, og hans svigersønn Hannibal Sehested - stattholder og lensherre på Akershus - sitter som den store mann i Norge, og påstår seg å ha enorme tilgodehavender hos kongen. Han legger under seg store mengder av krongodset i Norge, og Værne kloster len blir også gjenstand for han attrå. I 1646 får han kongebrev på at lenet skal legges under Akershus etter Sigvard Gabrielssøns død. I 1648 går han til direkte angrep på Værne kloster gods. Han leverer den nye kongen, Fredrik III, en regning på over 113 000 rdl og forlanger som betaling en del gods i Norge, bl.a. Værne kloster gods og Nygård - som i den anledning takseres til 18 582 riksdaler. Sehested dikterer selv det kongebrevet som skal overgi ham godset. Han forsøker tydeligvis på alle måter å få full rådevelde over det, men Sigvard Gabrielssøn sitter fast på sitt livsbrev og er ikke til å rokke. Ja, han sitter endog fastere enn selve Hannibal Sehested, som blir en brikke i den nye konges ærgjerrige spill og blir styrtet. I 1561 avstår han Værne kloster gods til kongen. Meget annet offentlig gods i Rygge som Hannibal Sehested hadde fått hånd om, gikk samtidig tilbake til kronen, hvorfra det meste var kommet.
Selv om det altså ikke skjedde noen direkte revolusjon i eiendomsfordelingen, er Hannibal Sehested-tiden mer enn et intermezzo, fordi det løsnet på bånd som bandt gamle godskomplekser sammen, og den førte til en forandring i den eldgamle ledings-innbetalingen til Mariakirken. Ledingen fra Ingedal og Skjeberg hadde ligget til Værne kloster len. I 1649 skjedde det et makeskifte således at ledingen fra Rygge og Våler heretter skulle følge Værne kloster len, mens ledingen fra Ingedal og Skjeberg fulgte Mariakirken. I tre og et halvt århundre hadde da de fleste Rygge-bøndene betalt sin ledingsskatt til denne institusjon.
Sehestedgodset blir etter overgivelsen til kongen en tid holdt regnskapsmessig samlet. Sigvard Gabrielssøn Akeleie betaler for godset i Værne kloster len - riktignok til kongens kreditorer.
Sigvart Akeleie styrte sine saker med slikt måtehold og slik klokskap at han var en meget velholden mann da han døde i 1659 etter å ha sittet med sitt len i over 40 år. Nye ulykker var kommet over landet i hans siste dager. Roskildefreden amputerte Danmark-Norge ytterligere. Det var nå at Bohuslen gikk tapt, der Værne kloster gods og len hadde betydelige interesser. Kongen var sunket enda dypere ned i gjeld. I 1659 pantsatte han Værne kloster gods til sine største kreditorer, familien Marselius, således at kronens inntekter tilfalt dem til "avkortning" i gjelden. Somm innehavere av lenet fortsatte Sigvard Gabrielssøn Akeleies arvinger ennå noen år, men forholdene var nokså flytende. Ordningen med amt, som ble tatt opp i begynnelsen av enevoldstiden, ble ikke straks gjennomført i de små len. Her var så mange privilegier, forpaktninger, småforleninger osv. at det tok en tid innen forholdene ble avklart. Værne kloster len må sies å opphøre i 1663 da det blir slått i hop med Moss fogderi (Moss ladested, Råde og Svindal). Sammen med Rygge og Våler og Våler dannet det jo et pent avrundet distrikt. Skjeberg og Ingedal hørte riktignok med til 1678, bortsett fra årene 1667-72, da de dannet et eget fogderi.
Selv om Værne kloster len på et vis eksisterte til 1663, må vi likevel regne Sigvard Gabrielssøn Akeleie som den siste egentlige lensherre. Han satt så lenge og han utfoldet slik virksomhet at vi stadig treffer ham på mange felter.

I Adelsslekten Akeleye er han omtalt med følgende:

Sigvard Gabrielsen Akeleye f. 1585 d. 1659. Admiral m.m. Han gikk tidlig inn i marinen og anvendtes i sjøtjenesten til 1647. Kort tid etter 1614 bosatte han seg i Norge og fikk i 1617 livsbrev på Værne kloster med Ingedal skipreide og Skjeberg mot å avstå sin første hustrus sædegård Nygård i Glemminge til kronen. I 1631 kjøpte han sædegården Kambo ved Moss, og denne gård fulgte hans etterslekt. Det passet ham svært godt, at han nå ble toller og cicemester på Moss. I de mangfoldige offentlige og private hverv han ble betrodd, viste han seg som den dyktige, praktiske og resolutte mann. I 1628 førte han en del av den norske galeiflåte til Danmark. I 1640 hadde han som kommisarius oppsynet med definsjonsskipene og møtte i 1648 ved hyldningen på Akershus. Han var medlem av tallrike kommisjoner, private skifteretter og vergemål. Døde i stor velstand i Oslo i 1659. Gift 1. med enken etter den tyske adelsmann Tønne Galde til Nygård. Hun het Else Galde. Gift 2. med Øllegård Nettelhorst død 1647. Det er vistnok fra dette ekteskap de senere Akeleyer i Norge stammer. 1 barn. Gift 3. med Anna Bilt død 1667.

Hendelser